{"autoritet":{"navn":"Austin"},"barn":[],"beskrivelse":{"nob":"Pelsblæremose er for det meste knyttet til glatt bark av løvtrær i fuktige kløfter og ravinedaler. Den er lett å kjenne igjen på tallrike krokformete utvekster som vokser rett ut fra rosetten. Disse utvekstene er lettest å se om man iakttar rosetten fra siden."},"bilde":{"foto":{"url":"https://data.artsdatabanken.no//Biota/Plantae/Marchantiophyta/Jungermanniopsida/Porellales/Frullaniaceae/Frullania/Bolanderi/foto_408.jpg"},"logo":{}},"datakilde":[{"farge":"#c01700","geonorgeurl":"https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/artsdatabanken/artskart-api/42b59f02-2a61-4d4e-b0bd-358e26094a4f","kode":"OR-ADB","lisenskode":"CC BY 4.0","tittel":{"nb":"Artsdatabanken"},"url":"/Datakilde/Artsdatabanken"}],"farge":"#c01700","finnesINorge":true,"graf":[{"noder":[{"farge":"#c01700","kode":"AR-105154","tittel":{"nb":"Hjelmblæremose","nn":"Hjelmblæremose","sci":"Frullania dilatata","sn":"Frullania dilatata","url":"Dilatata"},"url":"/Biota/Plantae/Marchantiophyta/Jungermanniopsida/Porellales/Frullaniaceae/Frullania/Dilatata"},{"farge":"#c01700","kode":"AR-105157","tittel":{"nb":"Oreblæremose","nn":"Oreblæremose","sci":"Frullania oakesiana","sn":"Frullania oakesiana","url":"Oakesiana"},"url":"/Biota/Plantae/Marchantiophyta/Jungermanniopsida/Porellales/Frullaniaceae/Frullania/Oakesiana"}],"type":"Kan forveksles med"},{"noder":[{"farge":"#c01700","kode":"RL-VU","tittel":{"nb":"Sårbar"},"url":"/Truet_art_natur/Sårbar"}],"type":"Rødlistekategori"}],"kart":{"kode":"AR-1131-1269-120040-138055-105151-105152-105153"},"kode":"AR-105153","kodeautor":"105153","lenke":{"arterpånett":"https://artsdatabanken.no/Pages/197547","rødliste_2015":"https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/norge/105153"},"morfologi":{"kjennetegn":{"nob":"Pelsblæremose kjennetegnes av utstående, krokformete skudd med reduserte blad som danner en pelsliknende overflate på rosetten. Disse utvekstene er alltid til stede og skiller arten fra alle nærstående arter. Arten er også mer rent brun enn andre blæremoser og danner også ganske små, men tette, mørke rosetter. Arten spres kun vegetativt, og man antar at arten har problemer med langdistansespredning siden spredningsenhetene er relativt store og tunge. Arten mangler ocelli og har mindre fremtredende bukblader enn mange andre arter i slekta. Bukbladene er tofliket og om lag like lange som brede."}},"nivå":"Art","overordnet":[{"kode":"AR-105152","nivå":"Slekt","tittel":{"nb":"Blæremoseslekta","nn":"Blæremoseslekta","sci":"Frullania","sn":"Frullania","url":"Frullania"},"url":"/Biota/Plantae/Marchantiophyta/Jungermanniopsida/Porellales/Frullaniaceae/Frullania"},{"kode":"AR-105151","nivå":"Familie","tittel":{"nb":"Blæremosefamilien","sci":"Frullaniaceae","sn":"Frullaniaceae","url":"Frullaniaceae"},"url":"/Biota/Plantae/Marchantiophyta/Jungermanniopsida/Porellales/Frullaniaceae"},{"kode":"AR-138055","nivå":"Orden","tittel":{"nb":"Teppemoseordenen","sci":"Porellales","sn":"Porellales","url":"Porellales"},"url":"/Biota/Plantae/Marchantiophyta/Jungermanniopsida/Porellales"},{"kode":"AR-120040","nivå":"Klasse","tittel":{"nb":"Sleivmoser","sci":"Jungermanniopsida","sn":"Jungermanniopsida","url":"Jungermanniopsida"},"url":"/Biota/Plantae/Marchantiophyta/Jungermanniopsida"},{"kode":"AR-1269","nivå":"Rekke","tittel":{"nb":"Levermoser","nn":"Levermosar","sci":"Marchantiophyta","sn":"Marchantiophyta","url":"Marchantiophyta"},"url":"/Biota/Plantae/Marchantiophyta"},{"kode":"AR-1131","nivå":"Rike","tittel":{"nb":"Planteriket","nn":"Planteriket","sn":"Plantae","url":"Plantae"},"url":"/Biota/Plantae"},{"kode":"AR","nivå":"Biologisk klassifikasjon","tittel":{"nb":"Art","sn":"Biota","url":"Biota"},"url":"/Biota"}],"systematikk":{"forveksling":{"art":["AR-105154","AR-105157"]}},"tittel":{"nb":"Pelsblæremose","nn":"Pelsblæremose","sci":"Frullania bolanderi","sn":"Frullania bolanderi","url":"Bolanderi"},"truetvurdering":{"norge":{"2010":{"kategori":"VU","kriterier":"B2a(i)b(iii), C2a(i)","år":2010},"gjeldende":{"A":"0","AndelAvEuropeiskBestand":"> 50 %","AndelAvGlobalBestand":"1 - 5 %","AndelNåværendeBestand":"50 - 90 %","B":"0","C":"1","D":"0","Generasjonslengde":"10","Hovedhabitat":"Fastmarksskogsmark,Flomsonesystemer","Kriteriedokumentasjon":"Arten er kjent fra ca. 100 lokaliteter og er kjent fra Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Oppland, Telemark og Sør-Trøndelag. Mosen er bare funnet med vegetative spredningsenheter. Antall lokaliteter har økt kraftig siden siste vurdering, noe som skyldes økt oppmerksomhet rundt arten. Arten er hovedsakelig knyttet til raviner/bekkekløfter, men kan også opptre på solitære trær og i andre åpne og tørre miljø. Den vokser vanligst som epifytt på løvtrær med relativt glatt bark, men arten er også funnet på grov sprekkebark på gamle løvtrær og til og med på bark av einer og gran. Vi antar at vi nå kjenner artens utbredelse i Norge ganske godt. Den mangler på Sørlandet, Vestlandet og nord for Sør-Trøndelag. Den er hovedsakelig en lavlandsart med tyngdepunkt i indre Oslofjord med omliggende arealer og i Midt-Telemark. Arten har nå vært ettersøkt av kompetent personell i store deler av landet gjennom mange år, noe som betyr at mørketallet må settes lavere enn ved forrige vurdering. Selv om noen lokaliteter for arten er vernet og andre står relativt trygt av ulike årsaker, regner vi med at arten har vært, og videre fremover vil være i tilbakegang på grunn av hogst og utbygging. Særlig gjelder dette forekomstene i Oslo-området, men også langs elver og vassdrag andre steder i landet. Mørketallet et satt til 4 (individ) og som i 2010 antar vi 2 individer/tre og 10 trær per lokalitet. Pelsblæremose er rødlistet som VU - sårbar etter C2a kriteriet (liten populasjon og pågående nedgang).","Kriterier":"C2a(i)","Påvirkningsfaktorer":"Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø,Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning,Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)","Trolig utdødd":"False","kategori":"VU","utbredelse":{"sikker":["AO-TO-FL-30","AO-TO-FL-03","AO-TO-FL-38","AO-TO-FL-50","AO-TO-FL-34"]},"år":2015}}},"url":"/Biota/Plantae/Marchantiophyta/Jungermanniopsida/Porellales/Frullaniaceae/Frullania/Bolanderi","utbredelse":{"beskrivelse":{"nob":"Arten er kjent fra sentrale Østlandsområdet samt Sør-Trøndelag med tydelige kjerneområder i midtre deler av Telemark og i indre Oslofjord. Det er en utpreget lavlandsart som er antatt å være en relikt fra en tidligere større utbredelse. I Europa er arten nå bare kjent fra Norge, Sverige og Russland."}},"økologi":{"nob":"Arten vokser på glatt bark i fuktige miljøer i bekkekløfter, ravinedaler, sumpskoger og andre steder med stabil luftfuktighet. Vanlige vertstrær er ask, alm, spisslønn, gråor og hegg. Arten kan imidlertid forekomme på de fleste treslag dersom forholdene er gode. I indre dalstrøk på Østlandet vokser arten av og til i tørre rasmarkmiljøer."}}