{"autoritet":{"navn":"L."},"barn":[{"farge":"#c01700","kode":"AR-102647","nivå":"Varietet","tittel":{"nb":"Elvehvitpil","nn":"Elvekvitpil","sci":"Salix alba spontantypen","sn":"Salix alba var. alba","url":"Alba"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Malpighiales/Salicaceae/Salix/Alba/Alba"},{"farge":"#c01700","kode":"AR-102648","nivå":"Varietet","tittel":{"nb":"Øresundspil","nn":"Øresundspil","sci":"Salix alba 'Chermesina'","sn":"Salix alba var. chermesina","url":"Chermesina"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Malpighiales/Salicaceae/Salix/Alba/Chermesina"},{"farge":"#c01700","kode":"AR-102649","nivå":"Varietet","tittel":{"nb":"Sølvpil","nn":"Sølvpil","sci":"Salix alba 'Sericea'","sn":"Salix alba var. sericea","url":"Sericea"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Malpighiales/Salicaceae/Salix/Alba/Sericea"},{"farge":"#c01700","kode":"AR-102650","nivå":"Varietet","tittel":{"nb":"Gullpil","nn":"Gullpil","sci":"Salix alba 'Vitellina'","sn":"Salix alba var. vitellina","url":"Vitellina"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Malpighiales/Salicaceae/Salix/Alba/Vitellina"},{"farge":"#c01700","kode":"AR-167527","nivå":"Varietet","tittel":{"nb":"Blåpil","nn":"Blåpil","sn":"Salix alba var. caerulea","url":"Caerulea"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Malpighiales/Salicaceae/Salix/Alba/Caerulea"}],"beskrivelse":{"nob":"Her skal ingressen ligge"},"bilde":{"foto":{"url":"https://data.artsdatabanken.no//Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Malpighiales/Salicaceae/Salix/Alba/foto_408.jpg"},"logo":{}},"datakilde":[{"farge":"#c01700","geonorgeurl":"https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/artsdatabanken/artskart-api/42b59f02-2a61-4d4e-b0bd-358e26094a4f","kode":"OR-ADB","lisenskode":"CC BY 4.0","tittel":{"nb":"Artsdatabanken"},"url":"/Datakilde/Artsdatabanken"}],"farge":"#c01700","finnesINorge":true,"graf":[],"kart":{"kode":"AR-1131-1281-1295-1335-102631-102644-102646"},"kode":"AR-102646","kodeautor":"102646","kommentar":{"nob":"Det er uvisst når kvitpil ble innført til Norge. Hartvig (2015) skriver at den har vært innført og dyrket i Danmark før 1400-tallet, og trolig fikk Norge sine første kvitpil fra Danmark på 1700-tallet eller kanskje allerede på 1600-tallet. Dette er mye tidligere enn i Sverige. Linné (1751) nevner at han har observert den i Skåne i 1749, men ikke som forvillet (Skåne var tidligere dansk). De første rapportene fra Sverige som forvillet, er fra 1779–92 (se Hylander 1970). Gunnerus (1766–76) nevner ikke kvitpil fra Norge, men forekomst av forvillet og naturalisert kvitpil med stammediameter på opp mot 4 m i Skedsmo i 1837 (se ovafor) gjør det klart at arten må ha vært innført i Norge lenge før 1800, kanskje før 1700. For det første kan det ta hundre år eller mer før et tre får en slik stammediameter; for det andre tar det ofte lang tid fra et tre blir plantet til det begynner å forville seg (og helst må begge kjønn være til stede på omtrent samme sted). Storparten av de forvillete norske plantene er hannplanter; hunnplanter er bare funnet noen få steder på Østlandet, primært langs Leira i Skedsmo (Ak, her med seksuelt formerende bestander). Berg & Christensen (2000) kommenterer at der kvitpil har vært dyrket for korgfletting på 1700- og tidlig 1800-tall i Sverige og Norge, forekommer ofte begge kjønn. Der den bare er innført seinere som prydplante, er det (nesten?) bare hannplanter. Hannplantene er mye mer attraktive enn hunnplantene på våren, og de er heller ikke plagsomme under frøspredningen slik hunnplantene kan være. Kvitpil er dyrket og til dels forvillet med flere kultivarer, her formelt behandlet som varieteter. De skiller seg i tetthet i bladbehåring og i kvistfarge: Var. alba – elvekvitpil – har middels tett bladbehåring og brungrønn til rødbrun farge på årskvister og fjorårskvister. Dette synes være den eldste rasen i kultur i Norge. Det er denne som inngår som et gammelt element i flommarkskogene i Akershus. Den er funnet i kyststrøk til Stavanger (Ro). Var. sericea Gaudin – sølvpil – har meget tett, skinnende silkekvit bladbehåring som varer hele sesongen. Greinfargene er som hos elvekvitpil. Denne er en av de mest populære hage- og parktrærne i dag og er ofte forvillet, fra Østfold inn til Mjøsområdet (He) og i kyststrøk til Levanger (NT). De aller fleste store trær av kvitpil man ser i parker og hager i dag, hører til sølvpil. Ifølge Berg & Christensen (2000) ble den introdusert til Skandinavia ca. 1900. Var. vitellina (L.) Stokes – gullpil – har blanke kvister med sterkt gul eller gulbrun farge, spesielt på våren. Bladbehåringa er som hos elvekvitpil. Den er populær som hagebusk og parktre og er funnet forvillet flere steder i kyststrøk og låglandet på Østlandet. Var. chermesina Hartig – øresundspil – har også blanke kvister, men med en påfallende rødoransje eller korallrød farge, særlig på våren. Bladbehåringa er som hos elvekvitpil. Denne er noe mindre hyppig dyrket. Vi kjenner ikke til sikkert forvillete forekomster i Norge, men enkelte gjenstående forekomster og oppvekst fra utkast, f.eks. i Hole, Drammen og Lier (Bu), Tønsberg (Vf), Tvedestrand (AA) og Stavanger (Ro)."},"lenke":{"arterpånett":"https://artsdatabanken.no/Pages/266853","rødliste_2015":"https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/norge/102646"},"morfologi":{"kjennetegn":{"nob":"Stor busk eller tre opp til 20 (30) m, med stammer som ofte er opp til 1–2 (4) m tjukke (allerede i 1837 observerte M.N. Blytt et tre med stammediameter på 4 m på Romerike i Skedsmo (Ak), se Blytt 1839), åpent forgreinet med lang avstand mellom greinene og greiner i middels til stor vinkel (40–60°), på ungskudd ofte opp mot 90° vinkel. Eldre trær har greiner langt ned og ei stor, brei krone. Stammer og eldre greiner har sterkt sprukken og ribbete, mørkt grå bark og bleikt gulgrønn underbark. Vedåser mangler. Kvister brekker ikke lett av. Fjorårskvister 2–4 mm tjukke, med svært varierende farge avhengig av hvilken varietet de tilhører (se nedafor), trinne eller litt kantete, men mindre kantete enn hos skjørpil S. euxina, mer eller mindre silkehårete eller snaue; årskvister 1–3 mm tjukke, trinne, med svært varierende farge, mer eller mindre silkehårete, men kan bli snaue på de eldste delene. Knopper tiltrykte, avlange, med tydelig kantlist, med omtrent samme farge som kvisten, mer eller mindre silkehårete. Øreblad mangler eller relativt små, opp til 10 mm, linje- eller lansettformete, fint sagtannete, felles normalt tidlig. Bladskaft 3–10 mm, silkehårete, med 2 (4) små, ofte utydelige kjertler aller øverst. Bladplater mer eller mindre tett silkehårete på begge sider (tettest hos sølvpil var. sericea), sjelden nesten snaue seint i sesongen, 50–100 (130) × 10–22 mm, 5–10 ganger så lange som breie, smalt lansettformete eller smalt elliptiske; bladgrunn kileformet; topp spiss eller litt tilspisset, men ikke langt utdratt eller skjev; bladkant flat, grissent sagtannet med korte tenner; underside blågrønn eller kvitgrønn; overside mellomgrønn eller mørkt grønn, matt eller halvblank (under hårlaget); nervenett tydelig, men ikke hevet eller senket, sidenerver 14–16 par. Blomstrer samtidig med bladsprett. Aks sidestilte, grisne og sprikende, seinere hengende. Aksskaft opp til 25 mm med 2–4 (5) blad, velutviklete, men mindre enn vanlige blad, hele eller fint tannete. Støtteblad smalt tungeformete eller eggformete, spisse, butte eller utrandete, bleikgule, med korte krøllhår ved grunnen og i kanten, men snaue i toppen (god skillekarakter mot skjørpil og alle hybrider hvor denne arten inngår; disse har lange, rette hår i kanten av støttebladene). Støttebladene felles tidlig og mangler oftest på aks i fruktstadiet. Nektarium mot midtaksen, hos hannplanter også mot støttebladet. Hannaks 20–30 × 4–7 mm, med blomstring nedafra i akset (skillekarakter mot skjørpil og delvis mot hybrider hvor andre arter inngår). Pollenbærere 2; pollentråder frie til grunnen, hårete i nedre del; pollenknapper kort sylindriske eller kuleformete, 0,5–0,7 mm, først rødlige, siden gule. Hunnaks 25–50 × 5–10 mm. Kapselskaft mangler eller meget kort, 0,1–0,4 mm, kortere enn eller omtrent jamnlangt med nektariet. Kapsel 3–4 (5) mm, pæreformet og avsmalnende mot toppen og ofte litt oppsvulmet rett under griffelen, gulgrønn, snau. Griffel hel, 0,1–0,8 mm, snau; arr korte, 0,2–0,5 mm, delte, mer eller mindre sprikende. Griffel og arr gulgrønne."},"kromosomtall":{"nob":"2n = 76 (tetraploid). Tellinger utafor Norden."}},"nivå":"Art","overordnet":[{"kode":"AR-102644","nivå":"Slekt","tittel":{"nb":"Vierslekta","nn":"Vierslekta","sci":"Salix","sn":"Salix","url":"Salix"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Malpighiales/Salicaceae/Salix"},{"kode":"AR-102631","nivå":"Familie","tittel":{"nb":"Vierfamilien","nn":"Vierfamilien","sci":"Salicaceae","sn":"Salicaceae","url":"Salicaceae"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Malpighiales/Salicaceae"},{"kode":"AR-1335","nivå":"Orden","tittel":{"nb":"Vierordenen","nn":"Vierordenen","sn":"Malpighiales","url":"Malpighiales"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Malpighiales"},{"kode":"AR-1295","nivå":"Klasse","tittel":{"nb":"Tofrøbladete planter","sn":"Eudicots","url":"Eudicots"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots"},{"kode":"AR-1281","nivå":"Rekke","tittel":{"nb":"Dekkfrøete planter","nn":"Dekkfrøete planter","sn":"Magnoliophyta","url":"Magnoliophyta"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta"},{"kode":"AR-1131","nivå":"Rike","tittel":{"nb":"Planteriket","nn":"Planteriket","sn":"Plantae","url":"Plantae"},"url":"/Biota/Plantae"},{"kode":"AR","nivå":"Biologisk klassifikasjon","tittel":{"nb":"Art","sn":"Biota","url":"Biota"},"url":"/Biota"}],"reproduksjon":{"hybridisering":{"nob":"Kvitpil krysser seg med alle de andre artene i underslekt Salix. Noen hybrider oppstår spontant, men hoveddelen av slike hybrider er hage-hybridarter og spredt fra kultur. De beskrives alle separat: S. alba × S. babylonica (kvitpil × tårepil) – Se sørgepil. S. alba × S. euxina (kvitpil × skjørpil) – Se grønnpil. S. alba × S. euxina × S. pentandra (kvitpil × skjørpil × istervier) – Se trippelpil. S. alba × S. pentandra (kvitpil × istervier) – Se elvepil. For andre trippelhybrider der kvitpil kan inngå, se under grønnpil."}},"tittel":{"nb":"Hvitpil","nn":"Kvitpil","sci":"Salix alba","sn":"Salix alba","url":"Alba"},"truetvurdering":{"norge":{"2010":{"kategori":"VU","kriterier":"D2","år":2010},"gjeldende":{"A":"0","B":"0","C":"0","D":"0","Generasjonslengde":"30","Hovedhabitat":"Flomsonesystemer","Kriteriedokumentasjon":"Kvitpil Salix alba vurderes, under litt tvil, som en fremmed art etablert i norsk natur etter år 1800 (NA). Alternativet er at den var etablert allerede før 1800, og slik ble den vurdert for forrige rødliste (som sårbar) og også for fremmedartprosjektet (Gederaas et al. 2012). Det eldste daterte herbariebelegg er fra \"Øieren\" i 1855 samlet av J.M. Norman, og dessuten udaterte belegg samlet i Ak Skedsmo (dvs. ved Øyeren) av M.N. Blytt, trolig før 1850. Arten synes å ha dukket opp i flommarkskogene ved nordenden av Øyeren rundt 1850, og dette er det området der vi i dag har de best etablerte og opplagt eldste bestandene. Vi har ikke belegg for at arten har vært etablert før 1800 og regner den dermed som en fremmed art for denne rødlista.","Påvirkningsfaktorer":"Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø","Trolig utdødd":"False","kategori":"NA","utbredelse":{"sikker":["AO-TO-FL-30","AO-TO-FL-03"]},"ÅrsakTilEndringAvKategori":"Ny tolkning av tidligere data","år":2015}}},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Malpighiales/Salicaceae/Salix/Alba","utbredelse":{"beskrivelse":{"nob":"Nemoral–sørboreal. Fremmed. Dyrket, gjenstående og forvillet, trolig hovedsakelig ved at avkuttete greiner rotslår der de blir kastet, men også med naturlig avbrekk og spredning langs bekker og elver og langs kysten (arten synes tåle brakkvatn). Begge kjønn finnes i bestander i norsk natur og seksuell formering forekommer på de stedene der arten naturaliseres. Naturalisert i flommarkskog (mandelpil-korgpilskog) mange steder ved Øyeren, Leira og Nitelva i kommunene Rælingen, Skedsmo, Fet og Sørum på nedre Romerike (Ak), her med Norges største og eldste kjente forekomster. Ved Leira er kvitpil-trærne «emergenter», dvs. de største trærne i skogen med kroner som stikker opp over de andre, men de fleste trærne er nå gamle og med liten eller ingen foryngelse. Ellers opptrer arten oftest som enkeltbusker eller trær eller små, vegetativt formerte klynger, på Østlandet nord til Solør og til Stange, Hamar og Ringsaker i Mjøsområdet (He) og Ringerike (Bu), langs kysten til Stavanger (Ro), og med enkeltfunn i Årdal (SF) og Levanger (NT). Arten dyrkes på Østlandet nord til Nord-Gudbrandsdalen og langs kysten til Trondheimsfjorden. Arten forekommer med fire raser i Norge. De gamle trærne på nedre Romerike hører til elvekvitpil var. alba mens nyere plantete og forvillete trær nesten alltid hører til en av de andre rasene, oftest sølvpil var. sericea. Den naturlige utbredelsen omfatter store deler av Europa nord til Nord-England, Nord-Tyskland og Nord-Polen, sør til Nordvest-Afrika og øst til Vest-Asia. I Mellom og Sør-Europa er dette ett av de viktigste treslagene i flommarkskog sammen med svartpoppel."}},"økologi":{"nob":"Flommarkskog og vasskanter (ferskvatn og brakkvatn), overlatt kulturmark, skrotemark. Middels næringskrevende."}}