{"autoritet":{"navn":"Goldie"},"barn":[{"farge":"#c01700","kode":"AR-101600","nivå":"Varietet","tittel":{"nb":"Dovrestjerneblom","nn":"Dovrestjerneblom","sn":"Stellaria longipes var. humilis","url":"Humilis"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Caryophyllales/Caryophyllaceae/Stellaria/Longipes/Humilis"}],"bilde":{"foto":{"url":"https://data.artsdatabanken.no//Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Caryophyllales/Caryophyllaceae/Stellaria/Longipes/foto_408.jpg"},"logo":{}},"datakilde":[{"farge":"#c01700","geonorgeurl":"https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/artsdatabanken/artskart-api/42b59f02-2a61-4d4e-b0bd-358e26094a4f","kode":"OR-ADB","lisenskode":"CC BY 4.0","tittel":{"nb":"Artsdatabanken"},"url":"/Datakilde/Artsdatabanken"}],"farge":"#c01700","finnesINorge":true,"graf":[{"noder":[{"farge":"#c01700","kode":"RL-EN","tittel":{"nb":"Sterkt truet"},"url":"/Truet_art_natur/Sterkt_truet"},{"farge":"#c01700","kode":"RL-LC","tittel":{"nb":"Ikke rødlistet"},"url":"/Truet_art_natur/Ikke_rødlistet"}],"type":"Rødlistekategori"}],"kart":{"kode":"AR-1131-1281-1295-1308-101441-101586-101599"},"kode":"AR-101599","kodeautor":"101599","lenke":{"rødliste_2015":"https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/norge/101599"},"nivå":"Art","overordnet":[{"kode":"AR-101586","nivå":"Slekt","tittel":{"nb":"Stjerneblomslekta","nn":"Stjerneblomslekta","sn":"Stellaria","url":"Stellaria"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Caryophyllales/Caryophyllaceae/Stellaria"},{"kode":"AR-101441","nivå":"Familie","tittel":{"nb":"Nellikfamilien","nn":"Nellikfamilien","sn":"Caryophyllaceae","url":"Caryophyllaceae"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Caryophyllales/Caryophyllaceae"},{"kode":"AR-1308","nivå":"Orden","tittel":{"nb":"Nellikordenen","nn":"Nellikordenen","sn":"Caryophyllales","url":"Caryophyllales"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Caryophyllales"},{"kode":"AR-1295","nivå":"Klasse","tittel":{"nb":"Tofrøbladete planter","sn":"Eudicots","url":"Eudicots"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots"},{"kode":"AR-1281","nivå":"Rekke","tittel":{"nb":"Dekkfrøete planter","nn":"Dekkfrøete planter","sn":"Magnoliophyta","url":"Magnoliophyta"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta"},{"kode":"AR-1131","nivå":"Rike","tittel":{"nb":"Planteriket","nn":"Planteriket","sn":"Plantae","url":"Plantae"},"url":"/Biota/Plantae"},{"kode":"AR","nivå":"Biologisk klassifikasjon","tittel":{"nb":"Art","sn":"Biota","url":"Biota"},"url":"/Biota"}],"synonym":{},"tittel":{"nb":"Snøstjerneblom","nn":"Snøstjerneblom","sn":"Stellaria longipes","url":"Longipes"},"truetvurdering":{"norge":{"2010":{"kategori":"EN","kriterier":"D1","år":2010},"gjeldende":{"A":"0","AndelAvEuropeiskBestand":"> 50 %","AndelAvGlobalBestand":"< 1 %","AndelNåværendeBestand":"10 - 50 %","B":"1","C":"0","D":"1","Generasjonslengde":"7","Hovedhabitat":"ArktiskAlpineJorddektFastmark","Kriteriedokumentasjon":"Snøstjerneblom Stellaria longipes vurderes som sterkt truet (EN) på grunn av svært få forekomster med tilbakegang og få reproduserende individ. Arten er knyttet til sene, våte snøleier, mest på mellomalpint nivå og på baserik grunn. Disse snøleiene er utsatt for uttørking, trolig på grunn av klimaendring. Den har vært kjent fra 6-7 fjell øst for Drivdalen i ST Oppdal fra Søndre Knutshø nord til Sissihø, fra Madagaissa i Tr Målselv, Javreoaivve i Tr Nordreisa, og fra Vassbotnfjellet i Fi Alta. Se Gjærevoll (1990) for et kart og en diskusjon som nå er noe foreldet. Arten er observert svært få ganger de siste 20 årene, og på Dovrefjell som besøkes oftest er den observert én gang i 1999 og én gang i 2011, og dokumentert med et belegg fra 2008. Vi antar en sterk tilbakegang som også vil fortsette med videre temperaturøkning. Arten er i hovedsak arktisk. Plantene i Sør-Norge skiller seg en del fra de arktiske og har vært regnet som en særskilt rase, var. humilis eller var. dovrensis. Often (1989) og Often i Jonsell (2001) hevder at denne morfologiske typen også er representert i det mye mer polymorfe arktiske materialet, og at de sørnorske forekomstene kan være resultat av en 'bottleneck' med genetisk utarming. De blomstrer sjelden og setter trolig ytterst sjelden frø, dermed er antall reproduserende individer meget lågt. De nordnorske (og nordsvenske) plantene står morfologisk nærmere de arktiske. Arten blir av mange forfattere oppfattet som et kompleks av 10-15 arter. Vår art er i tilfelle Stellaria crassipes og amfi-atlantisk. Bortsett fra Svalbard og Polar Ural er de skandinaviske forekomstene de eneste i Europa. Snøstjerneblom i vid betydning har en arktisk sirkumpolar utbredelse.","Kriterier":"B2a(ii)b(ii,iii,iv,v), D1","Påvirkningsfaktorer":"Klimatiske endringer > Regionale","Trolig utdødd":"False","kategori":"EN","utbredelse":{"sikker":["AO-TO-FL-50","AO-TO-FL-54"]},"år":2015}},"svalbard":{"2010":{"kategori":"LC","år":2010},"gjeldende":{"A":"0","AndelAvEuropeiskBestand":"> 50 %","AndelAvGlobalBestand":"1 - 5 %","AndelNåværendeBestand":"> 90 %","B":"0","C":"0","D":"0","Generasjonslengde":"10","Hovedhabitat":"ArktiskAlpineJorddektFastmark,BergUrAndreGrunnjordsystemer,Flomsonesystemer,IsSnøBreforland,KysttilknyttedeFastmarkssystemer","Kriteriedokumentasjon":"Snøstjerneblom Stellaria longipes s. lat. er en av Svalbards vanligste planter (men ikke på Bjørnøya) og vurderes som trygg (LC). Den vokser i mange typer hei- og engvegetasjon, på sedimentflater og i rasmark, og i kanten av myrer og våtmarker, ofte i polygonmark. Den er sirkumpolær og også en av de vanlige karplanter i alle andre arktiske områder.  Taksonomien er ekstremt komplisert, med mange kromosomtallsnivåer, omtrent 20 navngitte arter som skiller seg i morfologiske detaljer og ofte i kromosomtall og utbredelse, men uten noen endelig genetisk avklaring (se oppsummering hos Elven et al. 2011). De nyeste undersøkelsene (se sammenfatning hos Morton 2005) tyder på at det kan bli vanskelig å etablere en fungerende taksonomi bortsett fra som samleart. Svalbard-plantene har tidligere ofte blitt kalt S. crassipes (et navn også knyttet til de få forekomstene i Skandinavia), men også tre andre av artene er angitt fra Svalbard: S. ciliatosepala, S. edwardsii og S. longipes s. str. (men S. longipes s. str. må være en feilangivelse). En spesialundersøkelse av arten på Svalbard er Often (1989).","Trolig utdødd":"False","kategori":"LC","lenke":{"rødliste_2015":"https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/svalbard/101599"},"utbredelse":{"sikker":["AO-TO-SV","AO-TO-ST-SV"]},"år":2015}}},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Caryophyllales/Caryophyllaceae/Stellaria/Longipes"}