{"autoritet":{"navn":"Jacq."},"barn":[],"bilde":{"foto":{"url":"https://data.artsdatabanken.no//Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Apiales/Apiaceae/Meum/Athamanticum/foto_408.jpg"},"logo":{}},"datakilde":[{"farge":"#c01700","geonorgeurl":"https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/artsdatabanken/artskart-api/42b59f02-2a61-4d4e-b0bd-358e26094a4f","kode":"OR-ADB","lisenskode":"CC BY 4.0","tittel":{"nb":"Artsdatabanken"},"url":"/Datakilde/Artsdatabanken"}],"farge":"#c01700","finnesINorge":true,"graf":[{"noder":[{"farge":"#c01700","kode":"RL-VU","tittel":{"nb":"Sårbar"},"url":"/Truet_art_natur/Sårbar"}],"type":"Rødlistekategori"}],"kart":{"kode":"AR-1131-1281-1295-1296-100250-100340-100341"},"kode":"AR-100341","kodeautor":"100341","lenke":{"rødliste_2015":"https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/norge/100341"},"nivå":"Art","overordnet":[{"kode":"AR-100340","nivå":"Slekt","tittel":{"nb":"Bjørnerotslekta","nn":"Bjørnerotslekta","sn":"Meum","url":"Meum"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Apiales/Apiaceae/Meum"},{"kode":"AR-100250","nivå":"Familie","tittel":{"nb":"Skjermplantefamilien","nn":"Skjermplantefamilien","sn":"Apiaceae","url":"Apiaceae"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Apiales/Apiaceae"},{"kode":"AR-1296","nivå":"Orden","tittel":{"nb":"Skjermplanteordenen","nn":"Skjermplanteordenen","sn":"Apiales","url":"Apiales"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Apiales"},{"kode":"AR-1295","nivå":"Klasse","tittel":{"nb":"Tofrøbladete planter","sn":"Eudicots","url":"Eudicots"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots"},{"kode":"AR-1281","nivå":"Rekke","tittel":{"nb":"Dekkfrøete planter","nn":"Dekkfrøete planter","sn":"Magnoliophyta","url":"Magnoliophyta"},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta"},{"kode":"AR-1131","nivå":"Rike","tittel":{"nb":"Planteriket","nn":"Planteriket","sn":"Plantae","url":"Plantae"},"url":"/Biota/Plantae"},{"kode":"AR","nivå":"Biologisk klassifikasjon","tittel":{"nb":"Art","sn":"Biota","url":"Biota"},"url":"/Biota"}],"tittel":{"nb":"Bjørnerot","nn":"Bjørnerot","sn":"Meum athamanticum","url":"Athamanticum"},"truetvurdering":{"norge":{"2010":{"kategori":"VU","kriterier":"D2","år":2010},"gjeldende":{"A":"0","AndelAvEuropeiskBestand":"< 1 %","AndelAvGlobalBestand":"< 1 %","AndelNåværendeBestand":"50 - 90 %","B":"0","C":"0","D":"1","Generasjonslengde":"7","Hovedhabitat":"Fastmarksskogsmark,Kulturmark","Kriteriedokumentasjon":"Bjørnerot Meum athamanticum vurderes som sårbar (VU) på grunn av meget få gjenværende, gamle forekomster i utsatte naturtyper. Arten er introdusert til Norge, men vi vet ikke når. Høiland (1995) regner den som gårdstunplante som \"foreløpig er utafor trussel\", men som er hensynskrevende. Karakteristikken som gårdstunplante holder neppe. Bjørnerot har trolig vært dyrket som duft/krydder- og legeplante (Fægri 1960, 1970), men den omtales ikke av Nordhagen (1940) eller av Høeg (1976), noe som tyder på at det ikke er 'tunge' tradisjoner forbundet med denne planten. Likevel regnes den ofte som en av 'klosterplantene', f.eks. av Grue (1993). Fægri (1970) omtaler den fordi den er forvillet et par steder i Sunnhordland og Hardanger: \"i litt fuktige enger. Men det er grunn til å tro at den har forvillet seg fra gammel dyrking.\" Arten ble funnet etablert i eng ved Tysnes prestegård (Ho Tysnes) av H.Th. Meinich i 1869 og kommentert slik: \u001d Tysnær Præstegaard, i eng langs nogle gamle agerrener, hvor den har vært kjendt minst i de siste 80 aar\u001d . Ut fra denne opplysningen har arten vært etablert som forvillet eller naturalisert i Tysnes før år 1800 (og skal dermed vurderes for rødliste), og den er kjent fra flere gårder nær prestegården og fra Vattadal i Onarheim \u001d i stor mengde på innmark\u001d  1919. Tidlig etablering kan være tilfelle også i Ho Kvam: Vikør prestegård der J. Greve skriver i 1891: \u001d I mængde paa begge sider af elven ned mod sjøen\u001d , og hvor den fortsatt står i god mengde. Felles for disse lokalitetene, og for en lokalitet i Nordmarka i Ak Oslo: Slagtern, først funnet i 1971, men trolig ganske gammel, er at de er knyttet til prestegårder eller gårder under prestegårder og mulige kirkegods (Slagtern lå under Vestre Aker prestegård). Om forekomstene skyldes dyrking før eller etter reformasjonen er uvisst, men at arten er innført og også etablert som naturalisert før 1800 er nå fastslått. Felles for de gamle forekomstene er at de er knyttet til kulturmark og at opphør av bruk fører til gjengroing med skog og kratt og utskygging av bjørnerot. Det er påfallende mange belegg fra de seneste årene, også av dyrkete eller lett forvillete planter, noe som må tilskrives økt interesse for krydderurter o.l. Disse blir holdt utafor rødliste-vurderingen. Bjørnerot er en europeisk art med spredte utbredelsesområder i Mellom- og Sør-Europa.","Kriterier":"D2","Påvirkningsfaktorer":"Påvirkning på habitat > Landbruk","Trolig utdødd":"False","kategori":"VU","utbredelse":{"sikker":["AO-TO-FL-46"],"usikker":["AO-TO-FL-30","AO-TO-FL-03"]},"år":2015}}},"url":"/Biota/Plantae/Magnoliophyta/Eudicots/Apiales/Apiaceae/Meum/Athamanticum"}