{"autoritet":{},"barn":[],"bilde":{"logo":{}},"datakilde":[{"farge":"#c01700","geonorgeurl":"https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/artsdatabanken/artskart-api/42b59f02-2a61-4d4e-b0bd-358e26094a4f","kode":"OR-ADB","lisenskode":"CC BY 4.0","tittel":{"nb":"Artsdatabanken"},"url":"/Datakilde/Artsdatabanken"}],"farge":"#c01700","graf":[{"noder":[{"farge":"#c01700","kode":"RL-DD","tittel":{"nb":"Datamangel"},"url":"/Truet_art_natur/Datamangel"}],"type":"Rødlistekategori"}],"kart":{},"kode":"AR-79589","nivå":"Slekt","overordnet":[{"kode":"AR-79559","nivå":"Familie","tittel":{"sn":"Phyllachoraceae","url":"Phyllachoraceae"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Sordariomycetes/Phyllachorales/Phyllachoraceae"},{"kode":"AR-1020","nivå":"Orden","tittel":{"nb":"Grasskorpeordenen","nn":"Grasskorpeordenen","sn":"Phyllachorales","url":"Phyllachorales"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Sordariomycetes/Phyllachorales"},{"kode":"AR-127743","nivå":"Klasse","tittel":{"nb":"Kjernesopper","nn":"Kjernesoppar","sn":"Sordariomycetes","url":"Sordariomycetes"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Sordariomycetes"},{"kode":"AR-128057","nivå":"Underrekke","tittel":{"nb":"Ekte sekksporesopper","nn":"Ekte sekksporesoppar","sn":"Pezizomycotina","url":"Pezizomycotina"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina"},{"kode":"AR-976","nivå":"Rekke","tittel":{"nb":"Sekksporesopper","nn":"Sekksporesoppar","sn":"Ascomycota","url":"Ascomycota"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota"},{"kode":"AR-975","nivå":"Rike","tittel":{"nb":"Soppriket","nn":"Soppriket","sn":"Fungi","url":"Fungi"},"url":"/Biota/Fungi"},{"kode":"AR","nivå":"Biologisk klassifikasjon","tittel":{"nb":"Art","sn":"Biota","url":"Biota"},"url":"/Biota"}],"tittel":{"sn":"Physalosporina","url":"Physalosporina"},"truetvurdering":{"AndelAvEuropeiskBestand":"> 50 %","AndelAvGlobalBestand":"> 50 %","AndelNåværendeBestand":"Helt ukjent","He":"Sikker","Hovedhabitat":"Våtmarkssystemer","Kriteriedokumentasjon":"I Norge er dovreknøttsnegl Vertigo parcedentata kun kjent fra fire lokaliteter i Dovre-traktene, alle påvist på 1980-tallet (Nilsson 1987, Pokryszko 1993). Arten har bare et par andre resente funnsteder i verden, fire lokaliteter i Altai-fjellene i Russland og én i Thien Shan i Kirgisistan (Pokryszko og Horsák 2007, Meng 2008), men (sub)fossiler av arten er funnet mange steder, inkl. i Skåne i Sverige. Flere av rapportene om fossiler er imidlertid basert på feilbestemmelser. De norske funnene er fordelt på kommunene Oppdal, Dovre og Folldal i hhv. Sør-Trøndelag, Oppland og Hedmark. Det er sannsynlig at arten kan finnes på et ytterligere antall lokaliteter med tilfredsstillende miljøforhold innen det samme området, selv om en del slike allerede er undersøkt uten at arten ble funnet. Høyden over havet varierer mellom 990 og 1210 m. Arten er knyttet til åpne, kalkrike myrer med tett dekke av krevende moser i fjellet. pH varierer mellom 5,9 og 6,5 for de norske lokalitetene. Den regnes som kulderesistent og fuktighetselskende. Følgearter i Norge er bl.a. kalksøylesnegl Columella columella og kalkkildeknøttsnegl Vertigo genesii. Mikrohabitatet ser ut til å være strø av dvergbjørk Betula nana ved foten av tørrere tuer og kalkknauser. Vi har ingen data som sier noe om bestanden av eller bestandsutviklingen til dovreknøttsnegl i Norge. I de kjente innsamlingene er det belagt mellom 1 og 8 individer, til sammen ca. 20 dyr. Det er antatt at arten er sjelden og fåtallig. Arten var regnet som globalt utdødd inntil den ble gjenfunnet på Dovre på midten av 1980-tallet, og siden er altså et par lokaliteter til oppdaget i Russland og Asia. Status for arten er i stor grad ukjent, men det er grunn til å tro at den har en begrenset utbredelse. Antakelig er den på de fleste lokalitetene ikke utsatt for direkte trusler. Den norske bestanden rødlistes inntil videre som DD, til tross for at den står som VU på den globale rødlisten (den ser imidlertid ut til å ikke ta hensyn til nyere funn av arten andre steder enn i Norge). Ingen nye positive data har tilkommet siden 2010, men noen få strøprøver fra Dovrefjellsområdet er gjennomgått uten funn av arten, bl.a. fra en av de samme myrene som arten ble funnet på i 1988. Det trengs ytterligere undersøkelser før status kan fastslås.","Op":"Sikker","St":"Sikker","Tolig utdødd":"False","ÅrsakTilEndringAvKategori":"Endrete kriterier eller tilpasning til regler"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Sordariomycetes/Phyllachorales/Phyllachoraceae/Physalosporina"}