{"autoritet":{"navn":"(Fr.) Sacc."},"barn":[],"bilde":{"logo":{}},"datakilde":[{"farge":"#c01700","geonorgeurl":"https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/artsdatabanken/artskart-api/42b59f02-2a61-4d4e-b0bd-358e26094a4f","kode":"OR-ADB","lisenskode":"CC BY 4.0","tittel":{"nb":"Artsdatabanken"},"url":"/Datakilde/Artsdatabanken"}],"farge":"#c01700","graf":[{"noder":[{"farge":"#c01700","kode":"RL-VU","tittel":{"nb":"Sårbar"},"url":"/Truet_art_natur/Sårbar"}],"type":"Rødlistekategori"}],"kart":{},"kode":"AR-79580","nivå":"Art","overordnet":[{"kode":"AR-79572","nivå":"Slekt","tittel":{"sn":"Phyllachora","url":"Phyllachora"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Sordariomycetes/Phyllachorales/Phyllachoraceae/Phyllachora"},{"kode":"AR-79559","nivå":"Familie","tittel":{"sn":"Phyllachoraceae","url":"Phyllachoraceae"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Sordariomycetes/Phyllachorales/Phyllachoraceae"},{"kode":"AR-1020","nivå":"Orden","tittel":{"nb":"Grasskorpeordenen","nn":"Grasskorpeordenen","sn":"Phyllachorales","url":"Phyllachorales"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Sordariomycetes/Phyllachorales"},{"kode":"AR-127743","nivå":"Klasse","tittel":{"nb":"Kjernesopper","nn":"Kjernesoppar","sn":"Sordariomycetes","url":"Sordariomycetes"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Sordariomycetes"},{"kode":"AR-128057","nivå":"Underrekke","tittel":{"nb":"Ekte sekksporesopper","nn":"Ekte sekksporesoppar","sn":"Pezizomycotina","url":"Pezizomycotina"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina"},{"kode":"AR-976","nivå":"Rekke","tittel":{"nb":"Sekksporesopper","nn":"Sekksporesoppar","sn":"Ascomycota","url":"Ascomycota"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota"},{"kode":"AR-975","nivå":"Rike","tittel":{"nb":"Soppriket","nn":"Soppriket","sn":"Fungi","url":"Fungi"},"url":"/Biota/Fungi"},{"kode":"AR","nivå":"Biologisk klassifikasjon","tittel":{"nb":"Art","sn":"Biota","url":"Biota"},"url":"/Biota"}],"tittel":{"sn":"Phyllachora latitans","url":"Latitans"},"truetvurdering":{"AndelAvEuropeiskBestand":"1 - 5 %","AndelAvGlobalBestand":"1 - 5 %","AndelNåværendeBestand":"Helt ukjent","Fi":"Sikker","He":"Usikker","Hovedhabitat":"Våtmarkssystemer","Kriteriedokumentasjon":"I Norge er rikmyrknøttsnegl Vertigo geyeri først og fremst funnet i kalkrike områder på Østlandet, men tre funn foreligger også fra Finnmark (de to seneste i 2011). Ti kommuner innen Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland og Finnmark har funn av arten. Det er imidlertid sannsynlig at arten finnes på et større antall lokaliteter med tilfredsstillende miljøforhold i Norge enn det som er kjent, og mørketallet er satt til 10. Høyden over havet, på de lokalitetene hvor denne er kjent, varierer mellom 140 m ved Hersjøen i Ullensaker og 880 m i Grimsdalen i Dovre. Sannsynligvis er et funn fra Hvaler gjort lavere enn 140 m, men ingen detaljerte funnstedsopplysninger finnes. Funnstedene i Norge knyttes fint sammen av lokaliteter på svensk side av grensen, og arten har sannsynligvis et nokså sammenhengede utbredelsesområde på den skandinaviske halvøya. Utbredelsen er imidlertid noe flekkvis, begrenset av tilgangen på egnet habitat. I Sverige forekommer den i hele landet, men med mange store utbredelsesluker, og den har forsvunnet fra en rekke av de gamle lokalitetene. De aller fleste svenske funnene ligger under tregrensen (dvs. lavere enn ca. 800 m). Flere steder i Nord-Sverige er den funnet tett opp mot grensen til Norge (Nordland og Troms). I Danmark finnes den i østlige deler av Nordjylland, Århus og Sjælland, samt Bornholm. I Finland finnes den nå både i sør og i nord, tidligere også i midtre deler. Artens utbredelsesområde strekker seg ellers fra Irland i vest til Russland i øst, og sørover til de sveitsiske og østerrikske alpene, men også her ligger lokalitenene spredt og delvis isolert. Den mangler i Sør- og Sørvest-Europa. Arten er sterkt knyttet til åpne, kalkrike myrer og fuktenger, kilder og sig, gjerne med en del stein og grus. Terrenget er oftest flatt eller nesten flatt. I sjeldnere tilfeller kan den påtreffes i andre, oftest kalkrike, habitater. Arten opptrer ofte på meget begrensede arealer, også innen en lokalitet. Den finnes mellom råtnende plantemateriale og nederst i tueformet vegetasjon, som ulike starrarter (ofte nebbstarr Carex viridula ssp. brachyrrhyncha) og brunskjene Schoenus ferrugineum, sjeldnere i mose. Muligens unngår den vegetasjon som er hardt beitet. Fra åtte av de ti kjente norske lokalitene er det gjort pH-målinger, disse varierer mellom 6,6 og 8,0. I Sverige er den kjent fra lokaliteter med pH ned mot 5,75. Artens livshistorie er i noen grad kjent. Fra Storbritannia er det vist at både unge og voksne dyr finnes året rundt, men i varierende proporsjoner. Avhengig av værforhold er det størst rekruttering om høsten (ved tørke) eller sent på sommeren (ved nedbør). Arten reproduserer hovedsakelig parthenogenetisk, og 1-10 egg legges enkeltvis. Disse klekkes etter to uker. Rikmyrknøttsneglen er anslått å ha en livslengde på 1-1,5 år. På to av de norske lokalitetene var arten den dominerende landsneglarten (på tre av de andre var det sumpknøttsnegl V. lilljeborgi og på én var det mørkknøttsnegl V. antivertigo). Også i Finland og Storbritannia er arten ofte dominerende på sine lokaliteter. Arten har meget begrenset evne til å spre seg på egen hånd, beregnet til noen få meter per år. Dette gjør at individer stort sett er henvist til å leve på akkurat den myren de er født på, og i liten grad kan kolonisere andre, selv nærliggende, myrer. I sjeldne tilfeller kan (vade)fugler, og kanskje også pattedyr, bidra til at arten spres til nye myrer lenger borte. Artens tilstedeværelse på en myr vil således i de fleste tilfeller indikere lang kontinuitet i habitatet. Den regnes ofte som en reliktart, som i den postglasiale varmetiden hadde en mye større utbredelse enn i dag. Vi har ingen data som sier noe om bestanden av eller bestandsutviklingen til rikmyrknøttsnegl i Norge. I de kjente innsamlingene er det belagt mellom 1 og 35 individer. I Storbritannia er det registrert tettheter på opp mot 300 individer pr. m², men med et gjennomsnitt på under 100. I sitt europeiske utbredelsesområde er den i sterk tilbakegang, og i Sverige har den forsvunnet fra flere lokaliteter i løpet av de siste 50 år. De viktigste truslene mot arten er grøfting (eller andre former for vannstandsendringer), eutrofiering, gjengroing og feilaktig hevd, som f.eks. for hardt beitetrykk. På overbeitete lokaliteter kan også kyrs urin og avføring påvirke markkjemien negativt. Veibygging og annen arealplanering kan også true enkelte lokaliteter. Det samme kan skogbruk i lokalitetens nærhet, dersom hydrologi og lokalklima endres. I Sverige er det vist at lokaliteter har gått tapt som følge av forstyrrelser eller forandringer i lokalitetenes miljøforhold, men i Norge er ingen av de gamle lokalitetene undersøkt siden de ble oppdaget, Hvaler-lokaliteten sannsynligvis på 1800-tallet, de andre i perioden 1969 til 2001. Kun på de to nye i Finnmark og på lokaliteten ved Hersjøen i Ullensaker er dagens forhold kjent, og på disse anses det ikke å være noen nevneverdige trusler. Moderat beitetrykk, som opprettholder et åpent landskap med god solinnstråling, kan være positivt for arten. For høyt beiterykk, med stor mekanisk slitasje, vil imidlertid være ugunstig. En kombinasjon av slått og beite kan i mange tilfeller være bra. I de bløteste myrene bør beite helt unngås. Eventuelle kilder i tilknytning til myrene bør i alle tilfeller unntas fra beite, eventuelt ved inngjerding. Det viktigste er å opprettholde de hydrologiske og hydrokjemiske forholdene på levestedene til arten.   Lokalitetene er få og ligger spredt, og flere av dem kan være truet av drenering og utbygging. Arten rødlistes derfor som VU.","Kriterier":"B2a((i),ii)b(iii)","Op":"Sikker","Påvirkningsfaktorer":"Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogreising/treplantasjer,Påvirkning på habitat > Landbruk > Buskap/dyrehold,Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Annen påvirkning på habitat","Tolig utdødd":"False","Øs":"Usikker"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Sordariomycetes/Phyllachorales/Phyllachoraceae/Phyllachora/Latitans"}