{"autoritet":{"navn":"(L.) Vainio"},"barn":[],"bilde":{"foto":{"url":"https://data.artsdatabanken.no//Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Lecanoromycetes/Peltigerales/Lobariaceae/Pseudocyphellaria/Crocata/foto_408.jpg"},"logo":{}},"datakilde":[{"farge":"#c01700","geonorgeurl":"https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/artsdatabanken/artskart-api/42b59f02-2a61-4d4e-b0bd-358e26094a4f","kode":"OR-ADB","lisenskode":"CC BY 4.0","tittel":{"nb":"Artsdatabanken"},"url":"/Datakilde/Artsdatabanken"}],"farge":"#c01700","graf":[{"noder":[{"farge":"#c01700","kode":"RL-VU","tittel":{"nb":"Sårbar"},"url":"/Truet_art_natur/Sårbar"}],"type":"Rødlistekategori"}],"kart":{},"kode":"AR-78261","lenke":{"rødliste_2015":"https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/norge/78261"},"nivå":"Art","overordnet":[{"kode":"AR-78232","nivå":"Slekt","tittel":{"sn":"Pseudocyphellaria","url":"Pseudocyphellaria"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Lecanoromycetes/Peltigerales/Lobariaceae/Pseudocyphellaria"},{"kode":"AR-78174","nivå":"Familie","tittel":{"sn":"Lobariaceae","url":"Lobariaceae"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Lecanoromycetes/Peltigerales/Lobariaceae"},{"kode":"AR-1017","nivå":"Orden","tittel":{"nb":"Åreneverordenen","nn":"Åreneverordenen","sn":"Peltigerales","url":"Peltigerales"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Lecanoromycetes/Peltigerales"},{"kode":"AR-127735","nivå":"Klasse","tittel":{"nb":"Kantlaver","nn":"Kantlavar","sn":"Lecanoromycetes","url":"Lecanoromycetes"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Lecanoromycetes"},{"kode":"AR-128057","nivå":"Underrekke","tittel":{"nb":"Ekte sekksporesopper","nn":"Ekte sekksporesoppar","sn":"Pezizomycotina","url":"Pezizomycotina"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina"},{"kode":"AR-976","nivå":"Rekke","tittel":{"nb":"Sekksporesopper","nn":"Sekksporesoppar","sn":"Ascomycota","url":"Ascomycota"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota"},{"kode":"AR-975","nivå":"Rike","tittel":{"nb":"Soppriket","nn":"Soppriket","sn":"Fungi","url":"Fungi"},"url":"/Biota/Fungi"},{"kode":"AR","nivå":"Biologisk klassifikasjon","tittel":{"nb":"Art","sn":"Biota","url":"Biota"},"url":"/Biota"}],"synonym":{"sn":["Lichen crocatus"]},"tittel":{"sn":"Pseudocyphellaria crocata","url":"Crocata"},"truetvurdering":{"norge":{"2010":{"kategori":"VU","kriterier":"A2ac+3c+4c, C1","år":2010},"gjeldende":{"A":"1","AndelAvEuropeiskBestand":"5 - 25 %","AndelAvGlobalBestand":"< 1 %","AndelNåværendeBestand":"50 - 90 %","B":"0","C":"0","D":"0","Generasjonslengde":"33","Ho":"Sikker","Hovedhabitat":"BergUrAndreGrunnjordsystemer,Fastmarksskogsmark","Kriteriedokumentasjon":"I Europa er gullprikklav foruten Norge utbredt i oseaniske deler av Storbritannia og Portugal. Den er også påvist meget sjelden i de sørligste delene av Island (Jørgensen & Tønsberg 2007). I Norge har arten sitt viktigste voksested i boreal regnskog i Midt-Norge hvor den vokser på løvtrær med rik bark eller på grankvister i leirraviner, men den forekommer også sjelden på skyggefulle bergvegger på Vestlandet. Den nordligst kjente forekomsten i Norge er på en beskyttet bergvegg på Træna i Nordland. Mørketallet er vurdert relativt lavt i lys av intens registrering i senere år. Viktigste trusler er flatehogst, plukkhogst og generell reduksjon i habitat. I enkelte distrikt er en høg elgstamme også en trussel mot arten ved at tilgangen på vertstrær som rogn, osp og selje blir redusert. Observasjoner gjennom flere tiår tyder på at gullprikklav har vært og fortsatt er i tilbakegang ved at mange lokaliteter er hogd og omformet til plantefelt som innenfor et normalt omløp er uegnet habitat for arten. Ny forskning viser at gullprikklav er genetisk svært heterogen på verdensbasis og må deles i minst 8 ulike taksa (Moncada et al. 2014). Hvorvidt det norske materiale representerer ett eller flere taksa er foreløpig ukjent. For estimering av populasjonsstørrelse er det brukt sjablong og individstørrelsen er definert til 0,01 m2. Dersom en legger nye populasjonsstudier til grunn som viser en gjennomsnittsstørrelse for tallus på 20 mm vil en slik sjablongenhet omfatte 25 tallus. Det er stor forskjell mellom lokalitetene med hensyn på populasjonsstørrelse. I noen av de rikeste lokalitetene i Namdalen viser tellinger på tilfeldige innsamlete greiner at det trolig er mange tusen tallus på enkeltlokaliteter (Hilmo et al. 2013) mens det i de fleste lokalitetene ellers er ganske sparsomme forekomster. Det er på bakgrunn av dette satt et gjennomsnittlig individtall per lokalitet på 100 sjablongenheter. Med utgangspunkt i sannsynlige forekomster gir dette en estimert populasjonsstørrelse på 38500 individer (275 kjente lokaliteter × 1,4 mørketall × 100 individer pr. lokalitet). Arten er rødlistet som VU med A2(a,c)+3(c)+4(c) som gjeldende kriterium.","Kriterier":"A2(a,c)+3(c)+4(c)","Mr":"Sikker","No":"Sikker","Nt":"Sikker","Påvirkningsfaktorer":"Påvirkning på habitat > Landbruk,Påvirkning på habitat > Landbruk,Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk),Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Annen påvirkning på habitat,Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Annen påvirkning på habitat","Ro":"Sikker","Sf":"Sikker","St":"Sikker","Trolig utdødd":"False","kategori":"VU","ÅrsakTilEndringAvKategori":"Endret (ny eller annen) kunnskap","år":2015}}},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Lecanoromycetes/Peltigerales/Lobariaceae/Pseudocyphellaria/Crocata"}