{"autoritet":{"navn":"Vezda"},"barn":[],"bilde":{"logo":{}},"datakilde":[{"farge":"#c01700","geonorgeurl":"https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/artsdatabanken/artskart-api/42b59f02-2a61-4d4e-b0bd-358e26094a4f","kode":"OR-ADB","lisenskode":"CC BY 4.0","tittel":{"nb":"Artsdatabanken"},"url":"/Datakilde/Artsdatabanken"}],"farge":"#c01700","graf":[{"noder":[{"farge":"#c01700","kode":"RL-VU","tittel":{"nb":"Sårbar"},"url":"/Truet_art_natur/Sårbar"}],"type":"Rødlistekategori"}],"kart":{},"kode":"AR-79773","nivå":"Art","overordnet":[{"kode":"AR-79769","nivå":"Slekt","tittel":{"sn":"Polycoccum","url":"Polycoccum"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Dothideomycetes/Pleosporales/Dacampiaceae/Polycoccum"},{"kode":"AR-79742","nivå":"Familie","tittel":{"sn":"Dacampiaceae","url":"Dacampiaceae"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Dothideomycetes/Pleosporales/Dacampiaceae"},{"kode":"AR-1021","nivå":"Orden","tittel":{"sn":"Pleosporales","url":"Pleosporales"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Dothideomycetes/Pleosporales"},{"kode":"AR-127739","nivå":"Klasse","tittel":{"nb":"Tykksekksopper","nn":"Tykksekksoppar","sn":"Dothideomycetes","url":"Dothideomycetes"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Dothideomycetes"},{"kode":"AR-128057","nivå":"Underrekke","tittel":{"nb":"Ekte sekksporesopper","nn":"Ekte sekksporesoppar","sn":"Pezizomycotina","url":"Pezizomycotina"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina"},{"kode":"AR-976","nivå":"Rekke","tittel":{"nb":"Sekksporesopper","nn":"Sekksporesoppar","sn":"Ascomycota","url":"Ascomycota"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota"},{"kode":"AR-975","nivå":"Rike","tittel":{"nb":"Soppriket","nn":"Soppriket","sn":"Fungi","url":"Fungi"},"url":"/Biota/Fungi"},{"kode":"AR","nivå":"Biologisk klassifikasjon","tittel":{"nb":"Art","sn":"Biota","url":"Biota"},"url":"/Biota"}],"tittel":{"sn":"Polycoccum crassum","url":"Crassum"},"truetvurdering":{"Aa":"Sikker","AndelAvEuropeiskBestand":"> 50 %","AndelAvGlobalBestand":"25 - 50 %","AndelNåværendeBestand":"50 - 90 %","Bu":"Sikker","Fi":"Sikker","Generasjonslengde":"25","He":"Sikker","Ho":"Sikker","Hovedhabitat":"Ferskvannssystemer","Kriteriedokumentasjon":"Elvemusling Margaritifera margaritifera finnes i elver og bekker i lavlandet over det meste av Norge, men antall lokaliteter har gått ned med mer enn 30 % etter 1900 og de fleste bestandene sør for Dovre har reproduktive problemer. Arten er kjent fra til sammen over 500 lokaliteter, men er forsvunnet fra omtrent en fjerdedel av disse (Larsen 2012). De fleste lokalitetene med reproduserende bestander av elvemusling finnes i dag i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylker. Ifølge Artskart er det gjort rundt 130 nye registreringer av arten i perioden 2010\u0013 2014. Formodentlig stammer de aller fleste av disse fra allerede kjente lokaliteter. Det foreligger funn som er nyere enn 1980 fra alle fylker, inkl. Akershus og Oslo sett hver for seg. Levedyktigheten til mange norske bestander er kraftig redusert, og den varierer i ulike deler av landet (Larsen 2010). Det ble funnet god rekruttering (minste musling <20 mm) i 35 % av de undersøkte lokalitetene (N = 74). Svak eller usikker rekruttering (minste musling e\"20\u0013 <50 mm) ble funnet i 31 % av lokalitetene, mens det var ingen rekruttering (minste musling e\"50 mm) i 34 % av lokalitetene. Det betyr at omtrent en tredjedel av alle lokaliteter i Norge ikke har noen rekruttering i dag, og vi se med andre ord en \"forgubbingsprosess\". Problemene var større på sentrale Østlandsområdet, der 57 % av lokalitetene var uten rekruttering, sammenliknet med Trøndelag og Nordland, der bare 24 % av lokalitetene var uten rekruttering. Også på verdensbasis regnes arten som betydelig truet. Norge har en stor del av den europeiske bestanden (anslagsvis over halvparten). Arten finnes også langs østkysten av Nord-Amerika. En egen handlingsplan for den norske bestanden foreligger (se Direktoratet for naturforvaltning 2006). Elvemusling har en særegen biologi som inkluderer et obligatorisk larvestadium på gjellene til laks eller ørret. Det parasittiske stadiet varer normalt 10\u0013 11 måneder. Når muslingen har forlatt vertsfisken lever den helt nedgravd i substratet i de første leveårene. For muslinger som er 30\u0013 50 mm lange vil fortsatt bare 25\u0013 50 % av individene være synlige. Det er med andre ord viktig å huske på at arten er avhengig av fisk for å gjennomføre livssyklus, og faktorer som påvirker vertsfiskene vil også påvirke elvemuslingen. Muslingene forflytter seg i liten grad etter at de har etablert seg på elvebunnen. Spredning innad i vassdrag og mellom vassdrag skjer derfor mens muslinglarvene er festet til fisken. Dyrene kan bli godt over 200 år gamle. Vassdragsreguleringer påvirker i stor grad den naturlige vannføringen i elver og bekker og vil derfor kunne endre habitatet til muslingene ved at variabler som flom, vannhastighet, vanndekt areal og substratkvalitet påvirkes. På grunn av elvemuslingens strenge habitatkrav kan vannkraftreguleringer derfor potensielt føre til betydelige forstyrrelser. På tross av at noen bestander synes å ta seg sakte opp, forventes det fortsatt bestandsnedgang på grunn av diverse trusler mot artens leveområder, og arten rødlistes som VU.","Kriterier":"A2(c,d)","Mr":"Sikker","No":"Sikker","Nt":"Sikker","Op":"Sikker","Påvirkningsfaktorer":"Høsting,Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø,Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø,Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø,Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø","Ro":"Sikker","Sf":"Sikker","St":"Sikker","Te":"Sikker","Tolig utdødd":"False","Tr":"Sikker","Va":"Sikker","Ve":"Sikker","Øs":"Sikker"},"url":"/Biota/Fungi/Ascomycota/Pezizomycotina/Dothideomycetes/Pleosporales/Dacampiaceae/Polycoccum/Crassum"}